- Får du mer i lommeboka i år?

Publisert tirsdag 28. februar 2017 - Solveig Jakobsen

SNART LØNNSOPPGJØR: - Dette er det viktigste vi driver med, medlemmenes lønns- og arbeidsforhold, sier sjeføkonom Helle Stensbak som er YS’ representant i Det tekniske beregningsutvalget (TBU).
SNART LØNNSOPPGJØR: - Dette er det viktigste vi driver med, medlemmenes lønns- og arbeidsforhold, sier sjeføkonom Helle Stensbak som er YS’ representant i Det tekniske beregningsutvalget (TBU).
I dag vedtar YS kravene foran årets lønnsoppgjør. Kan vi ha høyere forventninger til mellomoppgjøret i år, får vi tatt igjen noe av den tapte kjøpekraften fra i fjor?

 Tekst: Siv M. Bjelland/ Delta og Solveig SMith-Kielland /Pefo

I fjor bommet TBU mer enn vanlig på prisvekst-prognosen.  Den bommerten, - eller snarere den uventet sterke prisveksten - ga den jevne lønnsmottaker mindre å rutte med enn året før.

 - Prisveksten i fjor ble høyere enn vi la til grunn. Vi pleier å bomme, men vi bommet mer enn hva vi har gjort tidligere. Prisene gikk kraftig opp, og steg mer enn lønningene. Krona falt i verdi målt mot andre valutaer.

 - Vi har et bedre grunnlag i år enn i fjor. Årets prisvekst-prognose er på to prosent. Det betyr at varene du kjøper i butikken antas å bli to prosent dyrere i år enn i fjor.

 - Det gir nok rom for reallønnsvekst, tror jeg, sier sjeføkonom i YS, Helle Stensbak.

Stensbak er medlem i Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU). Utvalget legger til rette for at partene i arbeidslivet og myndighetene har en best mulig felles forståelse av situasjonen i norsk økonomi.

- Det er store krefter i sving som påvirker samfunnsøkonomien, men de kan styres med en godt fundert økonomisk politikk, sier Stensbak.

Nedgang på alle punkter

Et kraftig trekk fra i fjor er nedgang på alle punkter. En av årsakene er at det har vært store endringer i arbeidsstyrken. Mange høytlønte i oljebransjen har gått til andre stillinger i for eksempel kommunene, hvor de får lavere lønn. Til sammen gjør dette at lønnsveksten i fjor ligger lavere.

Hvilke grupper skal prioriteres?

YS har medlemmer i alle sektorene i arbeidslivet; privat, kommune, stat og finans, og representerer et bredt utvalg av yrkesgrupper. Det er opp til de som skal vedta politikken i YS om de vil løfte lavtlønnsgrupper, eller andre grupper som har sakket etter lønnsmessig.

Trenger lønnsløft i helse og omsorg

I årene som kommer trengs det langt flere ansatte innen helse og omsorg.

- Lønna må opp for å få folk til å jobbe i en sektor. Lønningene i helse og omsorgs-sektoren bør opp for å få flere til å ville jobbe i disse yrkene, sier Stensbak.

- Markedskreftene vil trekke lønna opp hvis det er stor etterspørsel etter bestemte typer arbeidskraft. Men kommunen er en stor sektor som finansieres over offentlige bevilgninger. Politiske beslutninger må til for å heve lønningene i helse og sosial-sektoren.

- Man kan snakke om et engangsløft, som man hadde for lærerne. Det burde man kunne tenke på for helse og omsorgs-yrkene, sier hun.

Omstilling betyr vanskeligere tider

Finansminister Siv Jensen la i sin tale til YS i fjor vekt på at arbeidslivet er i omstilling. Oljearbeidere som nå jobber i kommunen med lavere lønn er et eksempel på omstilling.

- Er dette et tegn på at vi går mot dårligere tider?

- Omstillinger er et annet ord for vanskeligere tider. Folk slutter i en jobb i en virksomhet med dårlig lønnsomhet for å begynne å jobbe i en virksomhet med bedre lønnsomhet, sier Stensbak.

Mot lysere tider

 Flere indikatorer peker på at bunnen i økonomien nå er nådd.

- Vi håper at det blir ny vekst. Det vil redusere ledigheten. Den er nå relativt høy. Det er et godt tegn at det er høyere aktivitet i økonomien.

- Flyktningestrømmen, hvordan påvirker den arbeidslivet?

- Det er viktig at flykningene integreres og blir værende i arbeidslivet. Hvis ikke blir det store kostnader for samfunnet. De må inn i arbeidslivet til normal lønn. En flyktningestrøm er et forbigående fenomen. Vi kan ikke la det ødelegge vår lønnsdannelse. Regjeringen må gi tilskudd for å sikre lønnsdannelsen, sier Stensbak.

YS mener det er viktig at flyktningene kommer raskt inn i arbeidslivet. Bruk av kompetansetiltak og tidsbegrensede tilretteleggingsordninger må til: For eksempel at en arbeidsgiver kan ansette en flyktning og lønne vedkommende etter tariff, men få tilskudd i en begrenset periode.

Tallenes tale

I 2016 var samlet lønnsvekst på 1,7 prosent. Samlet prisstigning var på 3,6 prosent. Det betyr at alle ansatte i Norge i snitt opplevde 1,2 prosent reallønnsnedgang etter betalt skatt. Det er laveste lønnsvekst siden krigen. Men likevel kan vi ikke sammenligne med forholdene under krigen.

- Vi har høy levestandard, vi har et høyt nivå i utgangspunktet. Det har vært frykt for boble-tendenser i økonomien. En boble som sprekker er farligere enn en gradvis nedjustering.

- Den lille reallønnsnedgangen som har vært kan gjøre at vi lander litt mykt, og kommer mer på nivå med de landene vi handler med, sier Stensbak.

Norske lønninger målt mot lønninger i andre land viser at forskjellen er mindre nå.

- De bransjene som handler med andre land har fått bedre lønnsomhet. Derfor har vi ikke så høy ledighet, sier Stensbak.

Hvilket mandat har teknisk beregningsutvalg?

Utvalget skal i forbindelse med inntektsoppgjørene legge fram det best mulige tallmaterialet og presentere på en måte som gjør at en unngår uenighet mellom partene rundt de økonomiske omstendighetene.

Utvalget lager vanligvis to rapporter hvert år. En rapport blir laget før lønnsoppgjørene. Denne rapporten kommer i to utgaver – en foreløpig utgave i slutten av februar og en endelig utgave i slutten av mars. Rapporten gir oversikt over lønns- og inntektsutviklingen, prisutviklingen (inkludert en prisprognose for inneværende år) og utviklingen i konkurranseevna. Den gir også en oversikt over utviklingen i internasjonal økonomi og norsk økonomi. Den andre rapporten kommer i juni og er en oppsummering av lønnsoppgjørene i inneværende år.

Historikk

Teknisk beregningsutvalg ble opprettet for første gang i 1967. Utvalget har siden 1969 blitt dannet for fireårsperioder, senest i september 2015. Utvalget ble da nedsatt for en ny periode fram til 30. september 2019.

Beregningsutvalget har siden 1967 vært et sentralt ledd i det inntektspolitiske samarbeidet. Rapportene fra utvalget legger en stor del av tallgrunnlaget for lønnsoppgjørene.

Medlemmer i TBU

Disse organisasjonene/etatene og departementene er representert: Akademikerne, Arbeids- og sosialdepartementet, Arbeidsgiverforeningen Spekter, Finansdepartementet, Hovedorganisasjonen Virke, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, KS, Landsorganisasjonen i Norge, Næringslivets Hovedorganisasjon, Statistisk sentralbyrå, Unio, Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund. Forsker Ådne Cappelen i Statistisk sentralbyrå leder utvalget.

Kilde TBU-fakta: regjeringen.no